Kan du få bedre tilstandsgrad? Slik hjelper en forbefaring før salget

Hva bestemmer tilstandsgraden?

Tilstandsgraden settes etter faste kriterier, beskrevet i forskrift til avhendingslova og NS 3600:2025. Takstmannen vurderer hvert rom og hver bygningsdel opp mot hva som er forventet ut fra alder og normal bruk.

To ting avgjør mye:

• Den faktiske tilstanden. Skader, slitasje og feil utførelse trekker ned.
• Dokumentasjonen. TG 0 krever blant annet at det er lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. En ny bygningsdel uten slik dokumentasjon kan få TG 1 i stedet.

Takstmannen skal være uavhengig og kan ikke la seg påvirke. Målet med forberedelsene er derfor ikke å skjule noe. Målet er at rapporten gir et riktig bilde av boligen, uten unødvendige trekk for ting som kunne vært fikset eller dokumentert.

Hva er en forbefaring?

En forbefaring er konsulenthjelp før selve tilstandsrapporten. En takstmann går gjennom boligen sammen med deg og peker på det som sannsynligvis vil trekke ned. Du får vite hva som er verdt å utbedre, hva du bør finne dokumentasjon på og hva som er normalt for boligens alder.

Det gir deg tid til å gjøre noe med det før boligen legges ut, og du slipper overraskelser når rapporten kommer.

Fem ting som ofte gjør en forskjell:

1. Dokumentasjon på håndverkerarbeid. Er det gjort reparasjoner, oppussing eller installasjoner de siste fem årene, skal takstmannen be deg dokumentere at arbeidet er gjort av fagfolk. Skriftlig bekreftelse fra håndverkeren er et eksempel. Mangler du papirene, kan det lønne seg å kontakte firmaet som gjorde jobben i god tid.

2. Våtrommet. Våtrommet er det rommet forskriften beskriver mest detaljert. Er badet pusset opp etter Byggebransjens våtromsnorm av en sertifisert håndverker, og det kan dokumenteres, kan det påvirke om takstmannen trenger å bore hull for å måle fukt. Små ting som sprukne fuger kan også være lurt å se på før befaringen.

3. Det elektriske anlegget. Er det mer enn fem år siden forrige eltilsyn, skal takstmannen gjøre en forenklet vurdering. Du blir da spurt om blant annet når anlegget ble installert eller sist rehabilitert, om sikringene ofte går og om det finnes kursfortegnelse. Ha svarene og resultatet fra siste tilsyn klart.

4. Tilgang til alt som skal undersøkes. Det som ikke kan undersøkes, skal oppgis i rapporten. Sørg for at loftsluke, krypkjeller, sikringsskap, stakeluker og hovedstoppekran er lette å komme til.

5. Små utbedringer med stor effekt. Noen avvik er enkle å rette, for eksempel en lekk kran, manglende luftespalte eller en dør som ikke lukker seg ordentlig. Under en forbefaring får du hjelp til å skille mellom det som er verdt å fikse og det som ikke påvirker rapporten.

Dette kan du ikke endre:

En forbefaring gjør ikke en gammel bygningsdel ny. Har taket eller badet nådd slutten av levetiden, vil det komme frem i rapporten, og det skal det gjøre. Du har også plikt til å opplyse kjøperen om forhold du kjenner til. Forberedelsene handler om å gi et riktig bilde, ikke et pent bilde.

Hvem passer en forbefaring for?

• Deg som skal selge en eldre bolig og er usikker på tilstanden
• Deg som har pusset opp, men ikke har oversikt over dokumentasjonen
• Deg som vil vite hva som bør prioriteres før salget, og hva du trygt kan la være

Ta kontakt før du bestiller tilstandsrapport

Planlegger du salg? Ta kontakt med oss i god tid før du bestiller tilstandsrapporten, så finner vi ut om en forbefaring kan være nyttig for deg. Ring 91 63 54 90 eller send oss en melding. Vi hjelper deg i Oslo og Akershus.

Les også

Vil du vite mer om hva takstmannen ser etter og hva tilstandsgradene betyr, les Skal du selge bolig? Slik fungerer tilstandsrapporten. I Hva koster en tilstandsrapport, og hva påvirker prisen? finner du prisene.

Artikkelen gir generell informasjon om regelverket og er ikke juridisk rådgivning.